Spare til pensjon
Vil du ha god økonomi som pensjonist, blir du nødt til å spare selv. Jo før du kommer i gang, jo bedre.
Hvor mye bør du spare til pensjon?
De fleste kan forvente å få kun halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Derfor er det lurt å spare selv i tillegg.
Kom i gang med pensjonssparing
Vil du ha fleksibilitet i sparingen din, kan pensjonssparekonto være noe for deg. Du kan spare så mye du vil og ta ut pengene når det passer deg.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS)
IPS passer for deg som kan binde pengene til du er 62 år. Når du velger å binde pengene til pensjon, får du skattefordel på sparingen din.
På egen pensjonskonto samles automatisk all din oppsparte pensjon fra arbeidsgiver, både fra nåværende og tidligere jobber.
Er du medlem i et LO-forbund?
Medlemsfordeler på pensjon
Som medlem av et LO-forbund får du gode betingelser for egen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis. Store kollektive avtaler gir lavere gebyrer og mer til pensjonssparing.
– Det er aldri for sent å starte med pensjonssparing. Det aller viktigste er faktisk å komme i gang.
Marianne Christensen, pensjonsekspert i SpareBank 1
Sparer din arbeidsgiver til pensjon hos oss?
Da får du prisfordel hvis du sparer i IPS (pensjonssparing med skattefordel) eller pensjonssparekonto.
Har du pensjonskapitalbevis eller pensjonsbevis hos oss, får du også denne fordelen.
Hva lurer andre på?
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.
Fra folketrygden (NAV)
Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn.
Fra arbeidsgiver
Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.
Egen sparing
Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.
Fra staten eller folketrygden
Hvert år settes det av et beløp tilsvarende 18,1 % av lønnen din i en pensjonsbeholdning. Av dette betaler du selv en del i trygdeavgift, arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og staten betaler resten. Jo flere år du jobber, jo større blir pensjonen fra staten eller folketrygden. Pensjon fordeles på antall år du forventes å leve. Pensjonerer du deg tidlig blir det flere år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt hvert år. Du finner en oversikt over hva du får utbetalt på nav.no. Det er kun inntekt under 7,1G som staten setter av pensjon til.
Fra arbeidsgiver
I det private finnes det tre typer pensjonsordninger, og det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken ordning du får. Det må minst være en innskuddpensjon på 2% av lønnen. Det er dette som kalles Obligatorisk tjenestepensjon eller OTP. Ansatte i stat, fylke og kommune har som hovedregel en offentlig tjenestepensjon som sammen med alderspensjon utgjør 66% av lønnen.
Innskuddspensjon: Arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av lønnen din. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Du bestemmer selv hvor høy risiko du vil ha på sparingen. Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgiver betaler for at du skal få en garantert fast utbetaling. Når du slutter får du en fripolise.
Hybridpensjon: Arbeidsgiver sparer en fast prosent av lønnen din, og du får en garantert fast utbetaling. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor mye som er innbetalt og avkastningen. Når du slutter får du et pensjonsbevis.
Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Din pensjonsutbetaling kommer fra tre steder:
- Fra folketrygden (NAV)
- Fra arbeidsgiver: Det jobben din har spart for deg
- Egen sparing
De fleste kan forvente å få rundt halvparten av dagens lønn i samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver. Med andre ord; skal du leve som du gjør i dag, må du spare selv.
Bruk pensjonskalkulatoren og se hvor mye du får i pensjon:
Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto. Her får du samlet all innskuddspensjon fra arbeidsgivere.
En pensjonssparekonto er en konto der du selv sparer ekstra til pensjonen din. Pengene plasseres i fond. Det er alderen din som avgjør andelen aksjer i fondet. Hvis du vil endre spareprofil kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er opprettet.
I Norge i dag blir vi eldre og holder oss friske lenger. Så lenge levealderen øker, øker også antallet personer som mottar alderspensjon. Dette betyr at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.
Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull og de årene som det kan forventes at du er pensjonist.
Når du starter sparingen gjør vi det enkelt for deg, og du får automatisk en alderstilpasset spareprofil. Det betyr at sparingen tilpasses alderen din, og at du tar mindre risiko jo eldre du blir – andelen aksjer reduseres, og andelen rentefond økes.
Hvis du vil påvirke pensjonssparingen din, kan du selv velge fordelingen mellom aksjesparing og rentesparing. Dette gjør du i nettbanken eller mobilbanken etter at pensjonssparingen er startet.
Alderstilpasset
Alderstilpasset spareprofil gjør det enkelt for deg. Sparingen tilpasses alderen din, slik at du gradvis tar litt mindre risiko jo eldre du blir. Dette skjer ved at andelen aksjefond reduseres, og andelen rentefond økes. Da har du større sjanse for god avkastning når du er ung, samtidig som gevinsten sikres når du nærmer deg pensjonsalder.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 40–67 år. Aksjeandelen reduseres fra 100 til 20 %.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Renter
Renter: 100 % rentefond
Spareprofilen renter er for deg som er opptatt av trygghet, og vil ta minst mulig risiko. Pengene dine settes sammen av renter.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Forsiktig
Forsiktig: 25 % aksjefond
Spareprofilen forsiktig betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med 25 % aksjer og 75 % renter passer for deg som er opptatt av trygghet og ønsker lav risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 25 til 10 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Moderat
Moderat: 50 % aksjefond
Spareprofilen moderat betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med halvparten i aksjer og halvparten i renter passer for deg som er opptatt av trygghet og avkastning, men tåler noe risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 50 til 20 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Offensiv
Offensiv: 75 % aksjefond
I spareprofilen offensiv plasseres pengene dine med 75 % i aksjer og 25 % i renter. Spareprofilen passer for deg som er opptatt av avkastning og er villig til å ta en del risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 75 til 30 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Aksjer
Aksjer: 100 % aksjefond
Spareprofilen aksjer betyr at pengene dine bare settes sammen av aksjer. Dette er spareprofilen for deg som er opptatt av høy avkastning, og som er villig til å ta høy risiko.
Profilen har automatisk nedtrapping fra 57–67 år. Det betyr at aksjeandelen reduseres fra 100 til 40 %. Du kan slå av nedtrappingen hvis du ønsker det.
Vil du vite mer om pensjon?
Velg din alder nedenfor og få tips og råd om smart pensjonssparing.
For deg under 34 år
For deg mellom 34 - 50 år
For deg mellom 50 - 62 år
For deg som er over 62 år
Ser du etter skjema som hører til pensjonsløsningene våre?
Her finner du oversikt over våre pensjonsskjema,
enten det gjelder arbeidsuførhet, dødsfall, uttak eller annet.
Skal du starte utbetaling av din pensjon?
